Sogelandet og Sjøormen

2. oktober inviteres det til seminar om kreativ og bærekraftig stedsutviking i Granvin kulturhus i Seljord. På programmet står blant annet:

• Kommunal og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa om Kulturbasert næringsutvikling
• Lars Kobro fra Telemarksforsking om Kultur som attraksjonskraft
• Sami Rintala og Dagur Eggertson om arkitektur i natur
• Om lokal samhandling for å styrke attraksjonskraft – om Seljord og Sogene, med Harriet Slaaen fra Seljord kommune, Tone Telnes fra Feste landskapsarkitekter og Gunn Marit Christenson fra Springer kulturstudio.
• Sogevandring med Sigurd Telnes
• En eksklusiv sniktitt på neste års Sjøormspel!

Se fullt program og påmelding her – se under “Invitasjoner” nederst til høyre
Følg Seljord og sogene på nett

Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa

Seljord kommune har fått tilsagn på 800 000 kroner til prosjektet Seljord og sogene fra Kommunal- og regionaldepartmentet.

“- Pilotprosjektet ‘Seljord og sogene’ er eit spennande prosjekt som tek utgangspunkt i Seljord sin identitet og sogemateriale. Dette er eit ledd i eit heilskapleg stadutviklingsprosjekt med bruk av kulturbasert næringsutvikling som verkemiddel. Eg er oppteken av omdømmebygging i kommune-Noreg. Seljord sin idé er nytenkjande og byggjer på lokale føresetnader. Difor er eg spent på lærdomen frå dette prosjektet, og om den kan brukast også i andre kommunar”, sier Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa til regjeringen.no.

Fotomontasje nord

Tekst og bilder er fra Rintala Eggertssons skisse til utkikspunkt ved Seljordsvatnet. Prosjektet er en del av Seljord og sogene som utvikles av Seljord kommune i samarbeid med Feste landskapsarkitekter og Springer kulturstudio.

Introduksjon
Oppgaven knytter seg til prosjektet Vatnet og sjøormen, som inngår i Seljord kommunes satsning på kulturbasert næringsutvikling, under tittelen Seljord og sogene. Prosjektets målsetting er å gjøre historiene om sjøormen mer tilgjengelige for publikum, gjennom fysisk tilrettelegging av stoppesteder langs vannet. Vår oppgave har vært å etablere det første av fl ere utkikkspunkter ved vannet.

Oppgaven
I oppgaven har vi hatt gleden av å fordype oss i historien om Seljordsvannet og de tallrike myter og historier om Seljordsormen. Det er få steder i Norge som kan måle seg med et så myteomspunnet landskap som det man har i Seljord. De fl este historiene fra nyere tid knyttes selvsagt til Seljordsormen, men går man lenger tilbake i historien fi nner man også en hel del andre myter, historier, fortellinger og sagn. For å legge den bedre til rette, både for faste gjester og forbipasserende, satser Seljord kommune på å etablere utkikkspunkt rundt vannet som kan knytte kontakt til vitneobservasjoner og fungere som selvstendige arenaer for forestillinger og kunstprosjekter av forskjellige slag.

Arkitekturprogram
I det materialet vi nå presenterer, inngår det to ting: Et arkitektonisk program for utkikkspunktene langs vannet, og et stedsspesifi kt prosjekt for et av de mest aktuelle stedene ved Seljordsvannet.

Ved utarbeidelsen av et arkitektonisk program forsøker man ofte å etablere en fellesnevner som kan inngå i mange situasjoner, men som i tillegg kan variere etter ulike omgivelser og funksjonsbehov. Dette har også vært vårt utgangspunkt her. Oppgaven dreier seg om formidling av et naturfenomen og omgivelsene det befi nner seg i til et publikum som ikke har direkte tilknytning til det på forhånd. I våre øyne er det derfor viktig å skape en forbindelse til omgivelsene, både underveis mot vannet og på selve utkikkspunktet. Dette kan gjøres ved å anlegge utkikkspunktene litt unna adkomstveier og parkering slik at de besøkende får en liten spasertur og kan på den måten innta omgivelsene på forhånd. En slik forberedelse gjør at møtet med vannspeilet blir mindre brått og bidrar forhåpentligvis til at reisen fortsetter på det mentale planet langt inn i historien om Seljordsormen.

Utkikkspunktet er således ikke endepunktet, men det markerer likevel en grense mot det ukjente. Vi ser for oss at denne grensen får et forankringspunkt i form av et naturelement man finner på hvert sted. Det kan være en stein, en bekk, en fjellside, eller et tre slik vi foreslår på Bjørgeøyan. Dette vil understrekeprosjektets forhold til naturen og de kreftene den representerer.

Generelt for alle utkikkspunktene inngår et lite platå og en eller fl ere av følgende elementer; en skjermende vegg, et tak og et rom for opplevelser. Enkelte steder kunne man i tillegg lagt til rette for en bålplass og kanskje også overnattingsmuligheter. Arkitekturprogrammet for hvert sted kan derfor oppsummeres slik:
1. Ankomstvei
2. Forankringspunktet
3. Utkikkspunktet
4. Skjerming
5. Rom for opplevelser

Prosjektet
På Bjørgeøyan markeres stedet med et platå som knytter seg til de to furutrærne på sørspissen.

Vi ser på dette stedet som en naturligplassering for det viktigste utkikksspunktet da avstanden til Seljord og den største trafi kkåren gjennom kommunen ligger kun et lite stykke unna. Det har derfor et potensiale til å trekke til seg en del besøkende og bidra til å synliggjøre myten om Seljordsormen overfor omverdenen på en god måte. Vi ser for oss at besøkende som ankommer med bil, parkerer nedenfor hovedveien og går til fots det siste strekket over jordene på Bjørgeøyan til utkikkspunktet. Som kontrast til det horisontale i landskapet rundt, er utkikkspunktet formet som et tårn. Derfra har man en god utsikt over vannet og til mange av observasjonspunktene i den nord-østlige delen av vannet. I den andre enden av platået er det plassert et rom med muligheter for alt fra en liten nistepause til kunstinstallasjoner med tilknytning til Seljordsormen. I tårnet har vi foreslått 3 rom, to rom som stikker ut sideveis og ett på toppen der utsikten over vannet åpenbarer seg. Hele tårnet kan også bli en arena for kunstutsillinger, lydinnstallasjoner eller andre prosjekter.

Konstruksjon og materialer
Det er naturlig å tenke tårnet og de andre rommene konstruert av limtre. Det er en enkel og kostnadseffektiv metode som egner seg godt til dette stedet. Kledningen foreslår vi laget av treshingel. Den knytter bygningsmassen til historisk arkitektur i Telemark. Bruk av shingel i fasadene gir en god vann-avrenning og med riktig montering og vedlikehold kan den vare i mange tiår. Vi er for oss at shingelen lages på dugnad av befolkningen i Seljord.

Bildeserie med 11 bilder — bla ved å trykke på pilene

Nationen har en artikkel om prosjektet Seljord og Sogene, der Springer kulturstudio er tungt inne. Ved artikkelen ligger det også en mulighet til å stemme over om du tror Sjøormen vil bringe flere turister og tilflyttere til Seljord.

Les mer hos Nationen »